Har du sett reklame for produkter med kollagen og lurt på hva det egentlig er for noe? Her kan du lese og bli litt klokere.
Sist oppdatert
Kjersti LianLidunn Mosaker Boge
Innhold
Her kan du lese om
Innledning
I matproduksjon blir det ofte rester til overs når hovedproduktet er ferdig. Skal matproduksjon være bærekraftig, må hele råstoffet utnyttes, og nå lages stadig flere verdifulle produkter av både skinn, bein, skrog og annet. Blant annet kan man hente ut kollagen, som vi finner igjen i kosttilskudd, helse- og skjønnhetsprodukter. Men hva er egentlig kollagen?
Vårt vanligste protein
Kollagen er et protein vi har mye av i kroppen vår, som hjelper til med å holde oss sterke og smidige. Det er en av de viktigste byggeklossene i alt bindevev hos mennesker, dyr og fisk, men også i virvelløse dyr. Både hud, hår, muskler, sener, brusk, ledd og knokler er bindevev med kollagen.
I huden finner vi kollagenet i den midterste laget (dermis) der kollagenfibrene gjør huden fast og glatt. Etter hvert som vi blir eldre, produserer vi mindre kollagen, og huden blir mindre glatt og spenstig, altså mer rynkete.
Hva gjør kollagentilskuddet i kroppen?
Ideen bak kollagen-kosttilskuddene er å gi kroppen påfyll av kollagen når den ikke lenger produserer like mye. Det skal også styrke kroppens egen kollagenproduksjon. Ifølge reklamen skal kollagenet hjelpe med for eksempel fastere hud, glattere hår og sterkere negler, men også kunne hjelpe mot leddsmerter.
For å dokumentere effektene kollagentilskudd har på mennesker, trengs det studier over lang tid med et betydelig antall personer. Slike vitenskapelige studier er ikke gjort ennå. Foreløpig støtter produsentene seg til enkeltpersoners erfaringer, og den enorme etterspørselen gjør at stadig flere produkter kommer i salg.
Hvor kommer kollagenet fra?
Kollagenet som finnes i slike produkter kan hentes ut fra ulike typer råstoff og restråstoff, både fra havet og fra land. Hos dyr i havet finner vi mye kollagen i for eksempel fiskeskinn, svømmeblærer, bein og finner. Arter som maneter, sjøpølse og sjøstjerner har også vist seg å være gode kilder til kollagen. Blant landdyr er sener, brusk, ledd og knokler fra fjærkre, storfe og svin ekstra kollagenrikt.
For matprodusenter kan det være en god inntektskilde å selge kollagen fra råstoff som likevel ikke skal brukes som mat. Alternativet er ofte at dette råstoffet går til produkter med lavere pris, som ensilasje til dyrefôr.
Hva kan kollagen brukes til?
Som nevnt brukes kollagen i helsekost og hud- og hårpleieprodukter. Men kollagen brukes også til medisinske formål, for eksempel sårheling mot brannskader, eller for å stoppe blødninger i kirurgiske prosedyrer.
Gelatin brukes ofte i matlaging. Gelatin oppstår når kollagen delvis brytes ned, for eksempel ved oppvarming. Når man koker kraft på kollagenrik mat som for eksempel beinmarg, kyllingskrog og skinn vil man se at det dannes et gelélag i gryta etter at det er kjølt ned. Dette er gelatin.
Gelatinet vi kjøper på butikken er som oftest laget av kollagen fra storfe eller svin, noe som gjør det utelukket for vegetarianere og enkelte religiøse grupper å bruke det. De siste årene har stadig flere ønsket å bruke gelatin fra marine kilder. Det store kollagenmarkedet kan dermed bli enda større. Kollagen fra marine råvarer har også et mindre miljøavtrykk enn konkurrerende produkter.
Marint gelatin brukes i medisin, kosmetikk og i tekniske produkter blant annet som ingrediens i produksjon av bioplast.
Kollagenial forskning
Nofimas forskere har funnet metoder for å hente ut kollagen fra marine arter.
– Vi kan hente ut gode kommersialiserbare kollagenprodukter fra blant annet torsk, sei, sild og makrell, og vi jobber med flere arter. Dette gjør det mulig for de som ikke spiser kjøtt, å bruke kollagenprodukter, forteller forsker Kjersti Lian.
Suksessen med å hente ut kollagen fra ulike arter bygger på forskningserfaring gjennom flere år, og godt samarbeid med både industripartnere og europeiske forskningsmiljøer.
Noen prosjekter hvor Nofima forsker på kollagen:
Hvordan få tak i kollagenet?
Lurer du på hvordan man egentlig kan få tak i de små, verdifulle komponentene i restråstoffet, slik som for eksempel kollagen? Små enzymer sørger for at det er mulig. Her kan du lese om hvordan dette foregår: